Fedre for fedre - et tiltak som styrker farskapet
”Det er et paradoks at fedre i dag har en sterkere følelsesmessig nærhet til barn enn fedre har hatt i tidligere tider, samtidig som den fysiske atskillelsen mellom barn og fedre øker” (Jensen, 2003, side 185).
Tiltaket Fedre for Fedre er et pilotprosjekt tilknyttet FORUS, Kirkens Bymisjons senter for barn, unge og familier i Oslo. Tiltaket skal bidra til å gi fedre større tro på seg selv, utvide nettverket deres og øke bevisstheten om deres betydning som fedre. Prosjektet er finansiert av Scheiblers Legat.
Fedre for Fedre har som mål å bidra til at barn får en stabil og forutsigbar kontakt med sin far gjennom bruk av frivillige som selv er fedre. Noen av fedrene bor helt eller delvis sammen med barnet, noen har fast samvær, noen har mer sporadisk samvær eller samvær med tilsyn, mens andre ønsker å gjenoppta kontakten med barn de har mistet kontakten med. Primærmålgruppen for Fedre for Fedre er fedre som savner en mannlig samtalepartner, opplever ensomhet eller har dårlig nettverk.
FORUS har drevet Fedre for Fedre siden 2004. Frivillige menn som selv er fedre og over 25 år, rekrutteres, kurses (25 timer) og veiledes. Disse kobles til en annen far som ønsker en frivillig, en kameratpappa. Både frivillige og fedre intervjues på forhånd med tanke på hvem de passer sammen med. Kontakten er en en-til-en kontakt og treffpunktene er 2-3 timer annenhver uke. I tillegg til opplæring og veiledning, får de frivillige tett oppfølging av prosjektleder. Kontakten er frivillig og kan avsluttes når som helst.
Siden oppstarten har 28 fedre fått et tilbud gjennom Fedre for Fedre. 20 frivillige har vært ”kameratpappa” for en annen far. I tillegg har to frivillige hatt en pappagruppe.
”Da vi fikk nye møbler her da vi hadde flytta inn, så kom det en mann og kjørte lastebil på gårdsplassen. Det var når vi satt og spiste middag. Vår sønn gjorde store øyne, lo og sa: ”Det er en mann. Kan menn jobbe?” Det var et av hans store kultursjokk. Så han har jo da etter hvert skjønt hva som er vanlig, og det er å ha hjemmefrue” (Hjemmepappa sitert i Rør, 1993, side 167).
Kilder:
Jensen, An-Magritt (2003): Fra nyttebarn til byttebarn. Barns verdi og demografi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kirkens Bymisjons nettsider
Rør, Elisabet (1993): Når far blir ”mor”... Hovedfagsoppgave i pedagogikk. Oslo: Institutt for pedagogikk, UiO.
|