”I det attende århundre var fedre harde, både på utsiden og inni. I det nittende århundre var de harde på utsiden og myke inni. Nå for tiden er de myke både på utsiden og inni” (Mark, ni år, sitert i Hyvönen, 1995, side 59).

Farsidealet er i høy grad en nærværende og deltakende far, men idealet er ikke alltid forenelig med praksis.

Historikeren Ronny B. Skaar (2003) peker på at forventningene til farsrollen har endret seg over tid. I en analyse av norsk barnelovgivning fra 1915-1981 finner han at fokuset har gått fra far som forsørger til far som omsorgsperson. De senere år forventes det både at menn er omsorgsfulle fedre, men også at de er til stede i mye større grad enn tidligere. Farsidealet er nå en deltakende, aktiv far, som tar ut fødselspermisjon, skifter bleier og oppdrar barna. Side om side med dette farsidealet lever imidlertid også den tradisjonelle fraværende utearbeidende far (Rør, 1993). Det er med andre ord rom for flere farsidealer på samme tid.

Beretninger om fraværende fedre er mange – både i skjønnlitteratur og faglitteratur. Småbarnsfedre jobber i gjennomsnitt dobbelt så mye som småbarnsmødre, ifølge Tidsbruksundersøkelsen fra 2000. Mye tid tilbringes på arbeidet.  ”Ett av de store paradoksene er at fedrene ser på seg selv som nærværende fedre – i kontrast til forrige generasjon – men at de likevel jobber mye. (…) Farsidealet har endret seg, men når det gjelder praksis i forhold til lønnsarbeidet er mye ved det samme,” skriver Brandth og Kvande (2003, side 204). Andre fedre er mindre deltakende i barnas liv som en følge av samlivsbrudd med barnas mor.

På samme tid diskuteres det hvorvidt fedre er like gode omsorgspersoner som mødre, og om menn utøver omsorg på samme måte som kvinner. Kjønnsforskeren Helene Aarseth hevder i et intervju (Bråten, 2005) at en av de positive følgene av fedres økte deltakelse som omsorgspersoner er at omsorg nå tydeliggjøres som kompetanse – og som noe som må læres og ikke er naturgitt. Målet bør kanskje være at omsorgsarbeid verdsettes på lik linje med lønnsarbeid?

”Norske menn sier at de vil være mer sammen med barna, men får det ikke til” (Rør, 1993, side 26).

Kilder:
Brandth, Berit og Elin Kvande (2003): Fleksible fedre. Maskulinitet, arbeid, velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget.
Bråten, Beret (2005): ”Omsorg - noe kvinner kan og menn kan lære?” I: Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2 2005, side 106-112. Intervju med Helene Aarseth.
Hyvönen, Ulf: ”Barns bilder av far.” I: Kvinneforskning nr. 1/1995, side 59-68.
Rør, Elisabet (1993): Når far blir ”mor”... Hovedfagsoppgave i pedagogikk. Oslo: Institutt for pedagogikk, UiO.
Skaar, Ronny (2003): Forsørgelse og omsorg. Farsrollen i norsk barnelovgivning 1915-1981. Bergen: Diskurs forlag.
Sprickor i fasaden. Manligheter i förändring: Claes Ekenstam, Thomas Johansson og Jari Kuosmanen (red.). Smedjebakken: Gidlunds Förlag, 2001.
SSBmagasinet 21.5.2002, nettutgaven: ”Tidsbruksundersøkelsen 2000 – Klare kjønnsroller for småbarnsforeldrene"