”Kvinnen er rugekasse frem til fødsel, og matfat i lang tid etter. Mannen er på utsiden av rugekassen frem til fødselen, og ved siden av matfatet den første tiden etter” (Dalholt, 2001, side 43).

Undersøkelser viser at innføringen av kontantstøtten har bidratt til at mødre med barn i kontantstøttealder har redusert sin yrkesdeltakelse og tilbringer mer tid hjemme med barna. Hvilke innvirkninger har kontantstøtten på fedres tidsbruk?

Kontantstøtteordningen ble innført 1. august 1998 etter initiativ fra Regjeringen Bondevik. Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom ett og tre år som benytter annen omsorgsform enn fulltids barnehageplass. Ett av formålene med kontantstøtteordningen var at foreldre skal ha økonomisk mulighet til å ta permisjon og å være mer sammen med barna. Barne- og familiedepartementet tok initiativet til å foreta en omfattende evaluering av kontantstøttens innvirkning på småbarnsforeldre yrkesdeltakelse. Store intervjuundersøkelser ble gjennomført i 1998, 1999 og 2002. De første undersøkelsene indikerte at fedres yrkesdeltakelse var uendret. Undersøkelsen fra 2002 viser imidlertid en liten nedgang i småbarnsfedres tilbøyelighet til å jobbe heltid (og overtid) på lengre sikt. Fedres arbeidstid har minket med tre prosent etter innføringen av kontantstøtten (Rønsen, 2005).

Fedrenes yrkesaktivitet påvirkes blant annet av antall barn og av barnas alder. Sjansen for at fedrene har permisjon er større tidlig i kontantstøtteperioden, og dersom paret også har barn under kontantstøttealder. Fedre som jobber i det offentlige, er samboere og har partnere med høy utdanning tilbringer mest tid hjemme med barna i kontantstøtteperioden.

Tall fra Rikstrygdeverket viser imidlertid at kun fire prosent av kontantstøttemottakerne i 2002 var fedre. Kontantstøtten kan dermed kritiseres for å motvirke likestillingen mellom kjønnene.

Vil du vite mer om kontantstøtte? Se Trygdeetatens nettsider og
nettsider Barne- og likestillingsdepartementets nettsider

Kilder:
Barne- og likestillingsdepartementets nettsider
Dalholt, Harald (2001): Fasetter i farskap – en kvalitativ studie av variasjon i bruk av fedrekvoten. Hovedfagsoppgave i sosiologi. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.
Valgfrihetens tid. Omsorgspolitikk for barn møter det fleksible arbeidslivet. Berit Brandth, Brita Bungum og Elin Kvande (red.). Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005.
Rønsen, Marit (2005): Kontantstøttens langsiktige effekter på mødres og fedres arbeidstilbud. Rapport 2005/23. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Trygdeetatens nettsider