De senere år har opp mot 90 % av norske menn med rett på fødselspenger benyttet seg av fedrekvoten, mens kun et fåtall fedre tar permisjon utover fedrekvoten. Hva kjennetegner fedre som tar ut lengre permisjon, og hva årsakene til at så mange fedre kun tar kort permisjon?

Forskning viser at fedre som tar ut lengre permisjon enn fedrekvoten ofte har høy utdanning, jobber lite overtid og har partnere med høy utdanning, yrkesposisjon og lønn. Det er klare sammenhenger mellom foreldres yrkesdeltakelse og permisjonspraksis. Forhold ved arbeidet kan tilrettelegge for bruk av permisjoner for enkelte menn, men også være med å vanskeliggjøre lengre permisjoner for andre menn.

Arbeidsplassen er en viktig arena for å vise mannlighet, og noen sjefer og arbeidstakere reagerer negativt overfor kollegaer som vil ta mer permisjon enn fedrekvoten. Enkelte anser det som umandig å være hjemme fra jobben for å passe barn. Mannfolk skal kanskje ikke gå hjemme og skifte bleier, de bør være på jobb, mener noen. På flere arbeidsplasser tilrettelegges det heller ikke for at fedre kan ta lengre permisjon.

Mange fedre har også partnere som arbeider deltid, og foreldrene vurderer det dermed som mindre aktuelt at far tar en større del av permisjonen, både av økonomiske og praktiske årsaker. Andre har partnere som ikke ønsker å dele permisjonen. 

Fedres bruk av permisjoner henger sammen med både parets utdanningsnivå og tilknytning til arbeidslivet. Uttak av permisjon er et resultat av både individuelle valg og samfunnsstrukturer som påvirker fedrenes handlingsrom.

”Det er eit nederlag å ikkje få familielivet til å svinge. Menn i dag vil gjerne vere betre enn sine eigne fedre. Samstundes er det vanlegvis eit endå større nederlag å ikkje få det til i arbeidslivet” (Øvrelid, 1996, side 111).

”Permisjonen kan sees på minst to måter; - enten som en ”plikt” som kommer i veien for yrkeslivet – eller som et gode eller et privilegium, noe en ønsker å gjøre” (Claytor, 1999, side 57).

Kilder:
Brandth, Berit og Elin Kvande (2003): Fleksible fedre. Maskulinitet, arbeid, velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget.
Brandth, Berit og Elin Kvande (2005): ”Valgfri eller øremerket permisjon for fedre?”. I: Valgfrihetens tid. Omsorgspolitikk for barn møter det fleksible arbeidslivet: Berit Brandth, Brita Bungum og Elin Kvande (red.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 
Bråten, Beret (2005): ”Omsorg - noe kvinner kan og menn kan lære?” I: Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2 2005, side 106-112. Intervju med Helene Aarseth.
Carlsen, Søren (1995): ”Når menn får barn. Om menns bruk av omsorgspermisjon osv.” I: Kvinneforskning nr. 1/1995, side 68-82.
Claytor, Vera (1999): Mangfoldige fedre. En kvalitativ studie av menns ulike veier inn i familien. Hovedfagsoppgave i sosiologi. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.
Øvrelid, Bjarne: ”Mannsforskingas ulike forgreiningar.” I: Hun og han. Kjønn i forskning og politikk. Harriet Holter m.fl. (red.). Oslo: Pax Forlag A/S.