Er det tiden med barnet eller andre faktorer som står i fokus når fedre tar ut pappapermisjon?

I en større undersøkelse fra Trondheim, uttaler over 90 % av mennene som benytter seg av fedrekvoten at motivasjonen er samvær med barnet (Brandth og Kvande, 2005). Majoriteten av mennene mener at barnet har behov for fars tilstedeværelse, og at pappapermisjonen vil styrke forholdet til barnet. De uttrykker en barneorientert maskulinitet.

I andre fedreundersøkelser begrunnes også permisjonen med at foreldrene helst vil passe barnet selv eller at fedrene ønsker fri fra jobben for å fokusere på familien. Andre fedre tar ut fedrekvoten og permisjon utover fedrekvoten fordi det er mest praktisk i forhold til partnerens jobb, eller fordi de er lei av sin egen jobb og ønsker en pause fra arbeidslivet.

Mange begrunner også permisjonen med at retten til fedrekvoten bør brukes. Fedrekvotens ”milde tvang” fører til at enkelte fedre tar ut permisjon fordi familien ellers ville mistet disse ukene med permisjon. Det faktum at fedrekvoten er øremerket far fungerer også som et forhandlingskort overfor arbeidsgiver. Dersom ikke far tar ut permisjonen går den jo tapt. Samtidig er øremerkingen et klart signal om at det forventes at fedre tar ut permisjon.

Ofte er ytre rammebetingelser som foreldrenes økonomi, utdanning og arbeidstilknytning viktige begrunnelser for hvorfor far tar ut fedrekvoten eller lengre permisjon. Hovedbegrunnelsen i ulike undersøkelser om fedres permisjonspraksis er imidlertid at mennene ønsker å utvikle et godt forhold til barna sine. Mennenes ønske er i tråd med idealet om å være en omsorgsfull og deltakende far med et nært forhold til sine barn.

”Do you spend time with your family? Good. Because a man that doesn’t spend time with his family, can never be a real man” (Marlon Brando i “Gudfaren”, sitert i Slettan, 2001, side 8).

Vera Claytor (1999) skisserer i sin hovedfagsoppgave opp tre idealtyper av fedre med ulike begrunnelser for å ta permisjon:
1) ”Strategen” tar permisjon ”hvis det passer”, for eksempel hvis han mistrives på jobb eller hvis partneren ønsker seg tilbake til arbeidet.
2) ”Demokraten” deler permisjonen med mor av rettferdighetshensyn.
3) ”Pioneren” tar permisjon for sin egen og barnets skyld.

Kilder:
Bekkengen, Lisbeth (2002): Man får välja – om föreldraskap och föreldraledighet i arbetsliv och familjeliv. Malmö: Liber. 
Brandth, Berit og Elin Kvande (1995): ”Maskulinitet og barneomsorg.” I: Kvinneforskning nr. 1/1995, side 86-95. 
Brandth, Berit og Elin Kvande (2005): ”Valgfri eller øremerket permisjon for fedre?” I: Valgfrihetens tid. Omsorgspolitikk for barn møter det fleksible arbeidslivet. Brandth, Bungum og Kvande (red.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Claytor, Vera (1999): Mangfoldige fedre. En kvalitativ studie av menns ulike veier inn i familien. Hovedfagsoppgave i sosiologi. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.
Dalholt, Harald (2001): Fasetter i farskap – en kvalitativ studie av variasjon i bruk av fedrekvoten. Hovedfagsoppgave i sosiologi. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.
Rør, Elisabeth (1993): Når far blir ”mor”... Hovedfagsoppgave i pedagogikk. Oslo: Institutt for pedagogikk, UiO.
Slettan, Olav Viksmo (2001): Pappa. Norske fedre snakker ut. Oslo: Kagge Forlag AS.