Hva er egentlig fedrekvote og hvilke permisjonsrettigheter har fedre?

Hva er fedrekvote og hvem har krav på fedrekvote?
Fedrekvoten er de ukene av stønadsperioden i forbindelse med fødsel (eller adopsjon) som er forbeholdt far. For barn født fra og med 1. juli 2005 er fedrekvoten fem uker, og for barn født fra og med 1. juli 2006 er fedrekvoten seks uker. Fedrekvoten kan tas ut tidligst seks uker etter fødselen. Unntaket er ved flerbarnsfødsler.

Far har rett til fedrekvote dersom både han og moren har opptjent rett til fødselspenger. Rett til fødselspenger opptjenes dersom en har pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden starter. Inntekten må utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (30 349,50 kroner i 2005). Mottakere av fødselspenger må ha den formelle omsorgen for barnet.

Fedrekvoten ble vedtatt ved lov i 1993 og ti år senere benytter mellom 85 og 90 % av norske fedre med krav på fødselspenger seg av denne rettigheten. Som en hovedregel bortfaller fedrekvoten dersom ikke far bruker den. I visse tilfeller kan imidlertid trygdekontoret innvilge en søknad om overføring av fedrekvoten til mor.

Hvor lang er stønadsperioden og hvor stor andel kan benyttes av far?
Den totale fødselspengeperioden utgjør 43 uker ved 100 % inntektsdekning eller 53 uker ved 80 % inntektsdekning, hvis begge foreldrene eller bare mor har opptjent rett til fødselspenger. Fødselspengeperioden starter tre uker før termin.

Dersom kun far har opptjent rett til fødselspenger er stønadsperioden 39 uker med 80 % eller 29 uker med 100 % lønn.

De tre siste ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen er øremerket mor. Fem uker (seks uker fra 1. juli 2006) er forbeholdt far. Resten av stønadsperioden kan deles mellom foreldrene etter ønske, det vil si 29 uker ved 100 % inntektsdekning eller 39 uker ved 80 % inntektsdekning.

Andre permisjonsordninger
Fedre har krav på to ukers fri fra arbeidet uten lønn som omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen.

Ved gradert uttak av fødselspenger kan stønadsmottakeren arbeide deltid og motta penger for den tiden vedkommende ikke arbeider. Stønadsperioden blir likevel ikke forlenget. Mor og far kan motta graderte fødselspenger samtidig dersom begge jobber deltid.

Også ved å benytte en såkalt tidskonto kan foreldre kombinere yrkesaktivitet og omsorg for barn. En eller begge foreldrene kan arbeide 50, 60, 75, 80 eller 90 % av full stilling, og få fødselspenger for den tiden de ikke arbeider. Den totale stønadsperioden forlenges. Tidskonto kan benyttes av arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere som har krav på fødselspenger og jobber mer enn halv stilling. Tidskontoperioden kan være minimum tolv uker og maksimum to år.

I 1974 var Sverige det første landet i verden som innførte spesielle rettigheter øremerket fedre (Carlsen, 1995).

Lurer du på hvor mye fødselspenger du kan forvente å motta og for hvor lang tid du har krav på fødselspenger?   Prøv Trygdeetatens fødselspengekalkulator.

Kilder:
Barne- og likestillingsdepartementets nettsider
Bråten, Beret (2005): ”Omsorg - noe kvinner kan og menn kan lære?” I: Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2 2005, side 106-112. Intervju med Helene Aarseth.
Carlsen, Søren (1995): ”Når menn får barn. Om menns bruk av omsorgspermisjon osv.” I: Kvinneforskning nr. 1/1995, side 68-82.
Lovdata: Arbeidsmiljøloven 
Lovdata: Folketrygdloven
Snart Pappas nettsider
Trygdeetatens nettsider