Hvem regnes som barnets far, og hvilken rett og plikt har samboende og gifte fedre og fedre som ikke bor sammen med barnets mor til å ha foreldreansvar for barnet?

Ifølge barneloven regnes mannen som er gift med barnets mor automatisk som barnets far (pater est-regelen). En far som er registrert som samboer med barnets mor i folkeregisteret kan imidlertid vedkjenne seg farskapet uten medvirkning fra moren. For øvrig kan farskap vedgås skriftlig eller ved personlig fremmøte hos blant annet folkeregisteret. Farskap kan også fastsettes ved dom, for eksempel etter DNA-analyse.

Foreldre som bor sammen har begge foreldreansvar for felles barn. Foreldre som ikke bor sammen kan gi beskjed til folkeregisteret om at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at far skal ha foreldreansvaret. Ellers får mor foreldreansvaret alene. Foreldreansvar innebærer en rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet, og å oppdra og forsørge barnet ut ifra barnets interesser og behov. Større avgjørelser om hvor barnet skal bo, om barnet skal konfirmeres og om barnet skal lære en bestemt religion foretas for eksempel av den eller de som har foreldreansvaret.

Både det tidligere Likestillingsombudet (Christensen, 2005) og juristen Hege Brækhus (2005) har kritisert barneloven for forskjellsbehandling av fedre som ikke er gift eller samboende med barnets mor. De mener at biologiske fedre automatisk bør få foreldreansvar. Likestillingsombudet peker på det paradoksale ved at en far som ikke bor sammen med barnets mor skal betale barnebidrag og ha samværsrett, men at han likevel ikke har medbestemmelsesrett i form av foreldreansvar for barnet. Ombudet mener at det er en allmenn oppfatning at far er viktig som omsorgsperson for barnet, og at de fleste barn har behov for god kontakt med begge foreldrene, og at dette bør reflekteres i loven.

”Da foreldrene mine endelig skjønte at jeg var kidnappet, handlet de raskt. De leide ut rommet mitt” (Woody Allen, sitert i Risnes jr. 2003, side 88).

”Dette såkalte morsinstinktet er jeg sikker på at alle menn også har. Problemet for de heterofile gutta er at de ikke slipper til. Kvinner tviholder på permisjonen og puppen, og tillater ikke mannen å ta vare på barna på hans premisser” (Arve Juritzen intervjuet i Henne nr. 7 2006).

Kilder:
Brækhus, Hege (2005): Likestilling og den rettslige reguleringen av foreldreskap. I Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 2 2005, side 90-106.
Christensen, Lars (2005): ”Ennå ikke formell likestilling mellom foreldre.” I Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 2 2005, side 116-120.
Henne nr. 7 2006: ”ARVE-oppgjøret”.
Lovdata:Barneloven 
Risnes jr., Per Asbjørn (2003): Verdens beste pappa. Hakkespettbok for førstegangsfedre. Oslo: Kagge Forlag AS.