Les hele rapporten her

Her følger et sammendrag av resultatene fra den nasjonale undersøkelsen

1) Menn er opptatt av vold mot kvinner

Fire av ti menn oppfatter vold mot kvinner som et samfunnsproblem i Norge.

· Hver tredje mann mener vold mot kvinner angår ham som mann.
· Én av ti menn mener vold mot kvinner er et privat anliggende.
· Menn snakker om vold mot kvinner med venner, kollegaer, familien.
· 15 prosent har aldri snakket med noen om vold mot kvinner

2) Vold mot kvinner preger menns liv

Fire av ti menn kjenner til en mann i sin omgangskrets eller sitt nærmiljø som har utøvet vold mot en kvinne.

· I ni av ti tilfeller var kvinnen mannens partner.
· Volden var i all hovedsak fysisk (79 prosent). I 45 prosent av tilfellene var volden både fysisk og psykisk.
· Av de 42 prosent som sier de kjenner til en mann som har utøvet vold, oppgir 14 prosent at de selv var tilstede ved siste voldshendelse.
· Én prosent av mennene oppgir selv å ha utøvd vold mot en kvinne.

3) Menn ansvarliggjør kvinner

Tre av fire menn mener at menns vold mot en kvinnelig partner aldri kan rettferdiggjøres. Likevel legger mange menn hele eller deler av ansvaret for å bli utsatt for overgrep på kvinner.

· Annenhver mann mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst.
· Tre av ti menn mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun er beruset eller kler seg sexy.
· Hver femte mann mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun er kjent for å ha hatt flere partnere.
· I tillegg mener fire av ti menn at en kvinne i svært stor eller stor grad er ansvarlig for å bli utsatt for vold fra en partner dersom hun ikke bryter ut av et voldelig forhold.

4) Menns holdninger til vold avhenger av alder

Yngre menn opplever vold mot kvinner i mindre grad som et som samfunnsproblem, og snakker mindre om det.

· Mens 50 prosent av den eldste aldersgruppen (45-60 år) definerer vold mot kvinner som et samfunnsproblem, gjør bare 23 prosent av den yngste aldersgruppen (18-29 år) det.
· Yngre menn synes å være mindre opptatt av vold mot kvinner enn eldre. Mens 87 prosent av menn i alderen 45-60 år har diskutert temaet med en eller flere i sin omgangskrets, gjelder dette 50 prosent i alderen 18-29 år.
·

Mens 73 prosent av den eldste aldersgruppen definerer å begrense muligheten for kvinners sosiale omgang som en form for vold, gjør bare 50 prosent av den yngste aldersgruppen det.
· Menn i alderen 30-44 år mener i mindre grad at kvinner selv er ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, sammenlignet med menn som er både yngre og eldre.

5) Menn vil gjerne stoppe volden

Menn gir uttrykk for at de gjerne vil gripe inn for å stoppe volden. Likevel forholder hver fjerde mann seg passiv når han får vite om en kvinne som utsettes for vold.

· To av tre menn uttrykker at de ville ha grepet inn for å stoppe en voldshandling.
· Omtrent hver tredje mann sier han ville ha snakket med voldsutøveren i etterkant.
· Bare to prosent av mennene sier de ikke ville ha foretatt seg noe hvis de var vitne til en voldsepisode.
· Når menn får kjennskap til at en kvinne i nærmiljøet er utsatt for vold, viser det seg at det er langt færre som faktisk griper direkte inn, enn de som oppgir at de ønsker å gripe inn (virkelig adferd vs ønsket adferd).
· Nesten hver fjerde mann foretar seg ingenting når han får kjennskap til at en kvinne i nærmiljøet er utsatt for vold.

Kontaktpersoner:
Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs: 911 00 676
Daglig leder i Reform - Ressurssenter for menn, tel 22 34 09 50

Som vi alle vet, er vold mot kvinner i parforhold både en offentlig og en privat sak. Det er en sak som oppstår i den private sfære og er derav en prvat sak. I tillegg er det en sak som er et brudd på straffeloven og den er dermed en offentlig sak. Her er altså alle svar politisk korrekte, inkludert avgitte svar på vet ikke. De som har svart vet ikke ble forvirret av dette merkelig spørsmålet, og når man er forvirret vet man jo ikke særlig mye.

Ellers er det, som Sten Johnsen også skriver noe om, inkonsekvens i svarene når man sammenligner tabell 11 med tabell 12. Dette kommer av at mange av respondentene er uklare i hva som her skal legges i begrepet ansvar.

Høsten 2005 så fikk Amnesty og andre feministpolitiker kritikk fra voldsforskerne for å misbruke forskning.

http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/15/449363.html

Det er grunn til å sitere fra dette innlegg: ”Å overdrive utbredelsen, selv i beste mening, er en farlig strategi i lengden. Ikke bare stiller dette forskningen på feltet i et underlig lys, slik misvisende ”opplysningsvirksomhet” vil antakelig også kunne bidra til å undergrave formidlerens troverdighet og legitimitet. Og det vil kampen mot volden neppe være tjent med.”.

Vold i familien er ikke så stereotypisk og ensporet som dere fremstiller det, og det har slett ikke så stort omfang. Seriøs forskning viser at menn i minst like stor grad som kvinner blir rammet av partnervold. Det gir grunn til ettertanke. Fenomenet bryter med etablerte forestillinger om kjønnstypiske samhandlingsmønstre, og stemmer heller ikke overens med dokumentasjon for at menn generelt sett er mer fysisk aggressive enn kvinner.

At Reform og Amnesty på denne måten lar seg misbruke av ekstremfeministene, er svært uheldig - og kan ikke på noen måte forsvares. Troverdigheten og legitimitet til Amnesty og Reform er nå lik null. Dere fortjener overhode ikke å få økonomisk statsstøtte. Eller å fremstille dere som talepersoner for menn og menneskerettigheter når dere overhode ikke drøfter problematikken med falske anklager om vold og overgrep eller vold fra kvinner mot menn og barn.

Når dere velger å ensidig fremstille det som at det kun er menn som er voldsutøver og overgriper, er det temmelig avslørende på deres forkvaklede syn på menn.