Skrevet av: Nina Rundgren
Publiseringsdato: 29.03.2006

Konferansen fokuserte på en rekke temaer knyttet til menns helse og sykdom, og den røde tråden var menn og helse i et kjønnsperspektiv. Sykdom hos mannen kan bidra til å forsterke stereotype kjønnsroller; samtidig er det viktig at helsevesenet anerkjenner at det finnes forskjeller i symptomer og reaksjoner på sykdom hos menn og kvinner

Blant innlederne var Alan White, professor ved Leeds Metropolitan University, som har undersøkt statistiske fakta om menns helse fra 17 land i Europa. For anledningen konsentrerte han seg om de nordiske landene samt Storbritannia, og han kunne vise til en del forskjeller mellom landene. Forskjellene peker på at omgivelser og kulturelle faktorer spiller inn, særlig viktig er klasse. White fokuserte på yngre menn, under 45 år, en alder der menn har betydelig høyere dødsrate enn kvinner. Årsakene er mange, men også når man tar vekk de kjønnsspesifikke sykdommene, slik som brystkreft og prostatakreft, ligger menn dårligere an. En vanlig forklaring er at menn oppsøker lege i mindre grad enn kvinner, og ofte for sent. Tallene antyder at man bør rette informasjon mot yngre menn, slik at de oppsøker lege tidligere, og sykdommen oppdages i tide.

Les presentasjonen her

Som en oppfølging til dette foredro Svend-Aage Madsen, chefpsykolog ved Rigshospitalet i København, om manne-sensitiv kommunikasjon i helsevesenet. Han forklarte at mange danske menn kommer for sent til legen, for deretter å fylle opp sykehussengene som eldre. En stor overvekt av litteratur om psykososial støtte til pasienter handler om kvinner, og det har nok sammenheng med at menn i liten grad etterspør støtte til rehabilitering. Noen av barrierene mot å søke hjelp for menn henger sammen med behov for selvbestemmelse, samt en motstand mot å bli kontrollert. Mange menn føler også et stort ansvar for familiens økonomi, uavhengig av om kona arbeider eller tjener mer enn sin mann. Dette forsørgeransvaret gjør at menn kvier seg for å gå til legen. Menn ser håpet; de tenker at det kan gå bra, mens kvinner oftere vil snakke om hva som kan gå galt. En måte å henvende seg til menn på er å komme med konkrete råd, istedenfor å tilby hjelp, samtidig som man fokuserer på optimisme. Helsevesenet må se at menn kan ha andre behov og symptomer enn kvinner, for bedre å kunne nå ut til mennene.

Les presentasjonen her

Konferansen hadde også en førpremiære på Eva Dahrs nye kortfilm ‘Trætte mænd’, som bygger på et forskningsprosjekt av Ulla-Britt Lilleaas. Filmen viser en familie som skal håndtere livet etter at mannen har blitt syk. Ulla-Britt Lilleaas er førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder, og presenterte noen punkter fra sitt siste prosjekt om hjertesyke menn. Mange av mennene hun har intervjuet følte seg ansvarlige for familieøkonomien, og dette var uavhengig av inntekt, klasse og kultur. Lilleaas mener dette er pga en hegemonisk maskulinitet, en norm som mannen ikke så lett kommer utenfor. En svekkelse av kroppen innebærer for disse mennene en svekkelse av maskuliniteten, det forventes at menn ikke viser svakhet. I tråd med dette snakker mange om en hjerteoperasjon som en ‘rørlegger-jobb’ som skal ‘reparere’ kroppen. Lilleaas mener at menns sykdom styrker tradisjonelle kjønnsroller i et forhold. Mannen blir en John Wayne som har overlevd kampen, mens kvinnen blir en ‘ekte’ kvinne gjennom å være omsorgspersonen.

Dette var også Asgeir Helgasson, professor i psykologi ved Karolinska Insitutet i Stockholm, inne på. Han har sett nærmere på menn med prostatakreft, og hvordan disse mennene ofte er emosjonelt isolerte, med partneren som den eneste støtte. I slike tilfeller får partneren en dobbel byrde; både sin egen uro, og omsorg og avlastning for partneren. Helgasson understreker betydningen av å se menns helse i sammenheng med hele familien. Det er ikke bare mannen som berøres av sin sykdom, men også partneren og familien.

Les presentasjonen her

Ann Bøhler fra Kreftforeningen i Norge fortalte om arbeidet med å møte menn slik de er, der de er. Kreftforeningen har samtalegrupper for kvinner med kreft, som fungerer veldig godt. Da de skulle starte med det samme tilbudet til menn, var oppmøtet veldig dårlig. Etter at Kreftforeningen endret fremgangsmåte, og endret sitt opplegg til ‘kurs’, var pågangen fra menn stor. I bunnen lå akkurat det samme tilbudet som kvinner fikk, men med å fokusere mer på læring enn samtale, fikk man mye bedre respons. Mennene som møtte var veldig fornøyd med tilbudet, og ønsket å fortsette i gruppene etter at kurset var over.

Les presentasjonen her

Maskulinitet var også et tema i Mark Wards innlegg. Ward kommer fra Men’s Health Forum i Skottland, og snakket om hvordan helsetjenesten skal nå ut til menn. Han mener det er viktig å øke bevisstheten rundt menns helse, samt utfordre stereotypier. I Skottland finner man en oppfatning av den staute skotske mannen i kilt, og dette bildet av mannen påvirker hvordan menn tenker om alkohol, kosthold og egen helse.

Les presentasjonen her

Simon Sjørup Simonsen, forsker ved Syddansk Universitet i Danmark, fulgte opp dette med å si at menn ofte fremstilles som idioter når det gjelder egen helse, fordi de ikke går til lege, eller går for sent. Simonsen understreket viktigheten av at helsevesenet er oppmerksomme på at menn har andre reaksjoner enn kvinner når det gjelder sykdom og egen helse. Også han var inne på betydningen av å utfordre det stereotype bildet av mannen og vise at menn utgjør både toppsjiktet og bunnsjiktet i samfunnsformasjonen.

Les presentasjonen her

Bjørn Barland er forsker ved Politihøyskolen i Oslo, og hans innlegg fokuserte på gutter og doping. Barland har blant annet vært med å opprette Dopingtelefonen, og kan fortelle om en kultur av rigide skjemaer og planer over trening, mat og dop. Forklaringene på hvorfor gutter begynner med doping er ulike, og varierer fra avvik, til identitet og kjønn, til narsissisme. Generelt kan man si at jenter som ser seg selv i speilet ser en større versjon av seg selv enn det som er sannheten, mens gutter ser seg selv som mindre enn det som er realiteten. Disse guttenes ønske om å bli ‘store’ overskygget alt annet i hverdagen.

En omvendt situasjon er det for de som lider av overvekt. Marianne Inéz Lien er sosiolog tilknyttet Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på menns erfaringer med overvekt, og fant at mange menn som har tatt grep og meldt seg på slankekurs, forteller om en kone eller partner som tvang dem eller presset dem til å melde seg på. I tillegg var det ofte kona som hadde ansvaret for å handle inn og tilberede den maten som ble anbefalt på kurset. Mennene uttrykte holdninger til egen helse som kunne virke likeglade, samtidig som de ga uttrykk for takknemlighet overfor kona som brydde seg slik om dem at de tvang dem til å leve sunnere. Igjen ser vi en styrking av tradisjonelle roller, hvor mannen er den sterke, som ikke skal vise tegn på svakhet, mens kona er den som gir omsorg og tar vare på mannen.

Lars Mehlum er professor ved Seksjon for selvmordsforskning og –forebygging ved Universitetet i Oslo. Han kunne fortelle at det er ca tre ganger så mange menn som kvinner som tar selvmord, og selv om antallet selvmord varierer over tid, så holder forskjellen mellom kjønnene seg konstant. Det er særlig blant de eldre og de helt unge at kjønnsforskjellene er store. Selvmord finnes overalt og til alle tider, og det er mange forklaringer på det. Tallene forteller oss at det tidligere var byene som hadde flest selvmord, mens det i dag er høyest tall på landsbygda. Gutter står for det meste av økningen i rurale strøk. Viktige faktorer å se på er valgmuligheter; f.eks. hva slags muligheter guttene har når de skal ut i arbeidslivet. En annen viktig faktor er samhold og deltagelse i et fellesskap; selvmordsraten for gutter synker kraftig når det er krig. Det forklares bl.a. med at det i slike tider er bruk for den tradisjonelle mannsrollen, samtidig som det er et samhold og en holdning om å stå sammen.

Marja-Liisa Honkasalo, professor ved Helsingfors Universitet, har forsket på selvmord gjennom å se på brev som er skrevet før selvmordet. Hun finner at kvinner ofte skriver til sine nærmeste, og det kan være om dagligdagse og praktiske ting. Menn skriver oftere for et bredere publikum, f.eks. arbeidsgiver, kolleger, politiet eller skattemyndighetene. Et sentralt tema er å bevare ære. Menn som begikk selvmord beskrev ofte en følelse av å være mislykket, og selvmordet blir en måte å ‘betale’ for dette på, og dermed ‘redde’ familien sin. Uavhengighet oppfattes som en sentral del av det å være mann, og hvis man blir avhengig av noen, f.eks. gjennom sykdom, så påvirker dette mannens syn på seg selv.

Tina Juhl, psykolog ved Rigshospitalet i København, fortalte om menn med fødselsdepresjoner. Fenomenet er kjent siden 90-tallet, men er lite forsket på. Juhls materiale bygger på spørreskjema som ble delt ut til 600 småbarnsfedre, og funnene tyder på at ca 7 % av mennene hadde fødselsdepresjoner. Til sammenligning er det ca 10-14 % av kvinnene som utvikler fødselsdepresjon. Symptomene hos menn kan arte seg annerledes enn hos kvinner, f.eks. som aggresjon, irritabilitet og overdreven arbeidslyst. Depresjonen kan komme både før fødsel og lang tid etter, og det er ikke bare førstegangsfedre som opplever dette. 50% av mennene i undersøkelsen betegner sin egen far som fraværende, og hele 66% av mennene mener de ikke kan bruke noe fra sin egen far, når de selv skal skape seg en rolle som spedbarnsfar. Isteden henter mange av mennene modeller fra sin mor når de skal utforme egen rolle.

Les presentasjonen her